Høyre vil rette opp uforståelige skjevheter

I DN 29. mai skriver Liv Iren Hognestad at det er problematisk at vi har et finansieringssystem som så tydelig skjevfordeler midler til statlige og private utdanningsinstitusjoner. Mens én av syv studenter studerer ved en privat høyskole mottar private høyskoler kun 1/25 av den statlige støtten.

Vi må anerkjenne den viktige rollen også private utdanningsinstitusjoner har i vårt utdanningssystem, og derfor ønsker Høyre å skape større likeverdighet i finansieringen av statlige og private utdanningsinstitusjoner.

I Norge har vi en unik mulighet til å investere i kunnskap for å sikre verdiskaping og fremtidig velferd. Vi må ikke gå i den fella å tro at staten kun skal satse på statlige institusjoner. For å få både mangfold og kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig, må institusjonene – både statlige og private – utvikle ulike profiler og spisse sine fagmiljøer.  Høyre vil evaluere strukturen i høyere utdanning og finansieringsordningene for universitets- og høgskolesektoren, og inntil slike evalueringer foreligger, godkjennes ingen nye universiteter.

Høyre har høye ambisjoner på vegne av kunnskapsnasjonen Norge. Vi vil at Norge skal bli et av verdens mest innovative land hvor det skal være attraktivt å etablere seg. Derfor vil Høyre prioritere en systematisk og målrettet satsing på kunnskap og kompetanse i utdannings- og arbeidsliv.

Frokostmøte med studentene på Blindern

Onsdag 29. mai skal jeg spise frokost på Blindern med studentene. Vi skal diskutere høyere utdanningspolitikk, og for meg er det en stor glede. Jeg har selv tilbrakt mange år som student på Blindern, og jeg forsvarte min doktorgradsavhandling i petrokjemi i 1994. Det begynner å bli noen år siden nå, men jeg har hele livet siden jobbet med forskning, utdanning og innovasjon – både i næringslivet, i forvaltningen og i akademia.

Som Oslopolitiker, med kurs mot Stortinget fra høsten 2013, vil jeg jobbe for å sette høyere utdanning, forskning og innovasjon på dagsorden – det er av de politikkområdene jeg synes er aller viktigst, i tillegg til en god skole, da.

Høyre er opptatt av å styrke kvaliteten i norsk høyere utdanning. Derfor etterlyser vi en mer strategisk styring av sektoren. Høyre har i de alternative budsjettene foreslått å styrke grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler. Økte bevilgninger til universiteter og høgskoler skal deles mellom en generell økning av grunnfinansieringen til sektoren, og en målrettet bevilgning med formål å styrke kvaliteten i høyere utdanning.

Høyre vil løfte frem universitetsmiljøer i verdenstoppen. Norge har kompetansemiljøer både i næringslivet og akademia som er verdensledende innenfor sine felt. Disse trenger høyt kvalifisert arbeidskraft, og vi trenger institusjoner og fagmiljøer i Norge som kan utdanne denne arbeidskraften. Dette er også en av grunnene til at Høyre mener det må utarbeides en strategisk plan med ambisjoner for høyere utdanningssektoren generelt og for fremragende miljøer spesielt. Vi har allerede enkelte miljøer i verdenstoppen innen sine fagfelt, disse må få utviklingsmuligheter. En satsing på universitetsmiljøer i verdenstoppen handler også om strategisk markedsføring og profilering av våre fremste miljøer i den internasjonale konkurransen om studenter, unge forskere og forelesere.

Internasjonalisering av utdanning er et gode. Mange unge ønsker å studere i utlandet. På denne måten kan de tilegne seg verdifulle språkkunnskaper og kulturforståelse. Høyre foreslår at det innvilges støtte til førsteåret på bachelorstudier i USA og ikke-vestlige land. Både inn- og utveksling av studenter med andre land er en verdi som Høyre vil ivareta og dette tilbudet må utvikles videre.

Tilgangen på nok studentboliger er et økende problem. Mange studenter opplever at det ved studiestart er vanskelig å få tak i egnet bolig fordi tilgangen på studentboliger er begrenset og det er også et betydelig press i leiemarkedet i de store byene. Høyre har gjentatte ganger etterlyst grep fra regjeringen for å legge til rette for flere studentboliger, som for eksempel å fjerne kostnadstaket og tillate at private aktører kan være en del av løsningen. Regjeringen har ikke vist vilje til endring.

Høyre vil legge bedre til rette for livslang læring. Høyre ønsker at arbeidstakere motiveres og gis mulighet til faglig påfyll i kombinasjon med deltagelse i arbeidslivet. Det må utvikles gode etter- og videreutdanningstilbud der den ansatte kan kombinere jobb og utdanning. Mange arbeidstakere hverken ønsker eller kan gå ut av arbeidslivet for å fylle på sin kompetanse. Virksomheter i offentlig og privat sektor er i stor grad avhengige av at de ansatte kan heve sin kompetanse. Dette stiller krav om at flere kan tilbys utdanningstilbud i nærheten av der de bor eller arbeider. Derfor vil Høyre utvikle et mer fleksibelt og desentralisert utdanningstilbud. Målet er å styrke landets konkurransekraft gjennom å virkeliggjøre visjonen om livslang læring og kompetanseheving i hele befolkningen.

Før Høyre forlot regjeringskontorene i 2005 ble det lagt frem en ambisiøs forskningsmelding med en like ambisiøs opptrappingsplan for forskning. Den rødgrønne regjeringen som overtok har siden ikke klart å øke forskningsinnsatsen som andel av det totale statsbudsjettet, til tross for at de har hatt en historisk mulighet. Forskningsinnsatsen i 2013 er på 3,7 % og utgjør samme andel av statsbudsjettet som i 2006.

Da regjeringen Stoltenberg overtok makten i 2005 kom de til dekket bord, ifølge Arne Strand:

”Aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som Ap, SV og Sp nå gjør. Utgiftene til Folketrygden synker i takt med redusert sykefravær. Den høye oljeprisen gjør at staten bader i oljemilliarder. Selv om man tviholder på handlingsregelen om bruken av oljepengene, vil oljemilliardene fosse inn på statsbudsjettet. Det er ikke en regjering i verden som har så stor økonomisk handlefrihet som den norske. Det skal godt gjøres å rote dette til.”

Nå vet vi at de offentlige utgiftene har økt kraftig. I 2013 er statsbudsjettet på over 1000 milliarder, mot omlag 600 milliarder i 2005. Jeg er skuffet over at regjeringen ikke evner å bruke det økte handlingsrommet til å satse mer på høyere utdanning, forskning og innovasjon. Realveksten til forskning i inneværende års budsjett er på 2,2 prosent, mens veksten i statsbudsjettet er på 2,4 prosent. Dette kommer på toppen av flere år preget av nullvekst. Regjeringens manglende vilje og evne til å satse på forskning er urovekkende for vår konkurransekraft. I fjorårets budsjett svekket regjeringen forutsigbarheten i forskningen ved å avvikle Forskningsfondet og fjerne gaveforsterkningsordningen. Regjeringens forskningsmelding svarer ikke til de viktigste utfordringene norsk forsknings står overfor, og det er uforståelig at meldingen ikke inneholder noen tiltak for å styrke næringslivets forskningsinnsats.

Da Stoltenberg i januar 2013 annonserte at regjeringen skal øke innsatsen på forskning kommenterte Arne Strand i Dagsavisen følgende:

”I 2007 tok de rødgrønne et «hvileskjær» i forskningsbevilgningene, ifølge tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV). Dette kan igjen bli et problem for regjeringen i valget. Løftene som statsministeren kom med i går, er mindre konkrete enn Høyres forskningssatsing. I sitt alternative budsjett satte Høyre av hele 2,5 milliarder kroner mer enn de rødgrønne til kunnskap og forskning.»

Forskning og høyere utdanning skal sikre fremtidens kunnskap, verdiskaping og konkurransekraft. Høyre vil styrke kvaliteten i høyere utdanning. Høyre vil bygge en sterkere kultur for forskning ved å styrke næringslivets forskningsinnsats, styrke internasjonaliseringen av norsk forskning og gjøre det mer attraktivt å velge forskning som karrierevei.

La det ikke være noen tvil; Høyre har høye ambisjoner for kunnskapsnasjonen Norge.

Ambisjoner for en kunnskapsnasjon

Da jeg reiste hjem fra Høyres landsmøte søndag ettermiddag hørte jeg et intervju med Erna Solberg på radioen. Reporteren lurte på hva som var det aller viktigste for Høyre fra dette landsmøtet og i politikken fremover. Vet dere hva Erna svarte?  Å bygge kunnskapsnasjonen!

Høyres Stortingsvalgprogram, som vi vedtok i helgen, er et ambisiøst program for kunnskap, høyere utdanning, forskning og innovasjon.

I Norge har vi en unik mulighet til å investere i kunnskap for å sikre verdiskaping og fremtidig velferd. Høyre har ambisjoner om at Norge skal bli et av verdens mest innovative land hvor det skal være attraktivt å etablere seg. Det fordrer en systematisk og målrettet satsing på kunnskap og kompetanse i utdannings- og arbeidsliv.

Høyre vil bruke mer av petroleumsinntektene til å gjøre Norge bedre rustet for fremtiden. I 2001, da handlingsregelen ble vedtatt av Stortinget, var et klart flertall enig om at den økte bruken av petroleumsinntekter burde være rettet mot å øke vekstevnen i økonomien gjennom å prioritere utdanning, forskning, infrastruktur og skatte- og avgiftspolitikken. Siden 2005 har kun 13 %  av regjeringens økte handlingsrom på totalt 139 milliarder kroner gått til disse områdene. Resten er brukt på forbruk eller standardøkninger. Vi har i denne perioden hatt ressursene, men skuslet bort muligheten.

Høyre vil trappe opp bevilgningene til forskning og utvikling og satse mer på kunnskap og høyere utdanning. Norge må sette seg høye ambisjoner; vi trenger universiteter og forskningsmiljøer i verdensklassen for å skape fremtidens arbeidsplasser.

Høyre vil sørge for gode rammebetingelser som kan lette omstilling og innovasjon. Høyre vil trappe ned formuesskatten og arveavgiften, redusere byråkrati, og gjøre det lettere å drive og skape arbeidsplasser i Norge.

Høyres politikk prioriterer kunnskap gjennom alle ledd i verdiskapingskjeden fra kvalitet i skole og utdanning til forskning samt målrettede virkemidler som styrker næringslivets konkurransekraft og evne og mulighet til fornyelse.

Høyre vil:

• Prioritere elevenes lese- og regneferdigheter gjennom hele skoleløpet
• Heve lærerens generelle status og anseelse
• Øke grunnfinansieringen til utdanningsinstitusjonene
• Styrke forskningsinnsatsen slik at forskning utgjør 3 % av BNP innen 2030
• Etablere et nytt forskningsfond innenfor Statens pensjonsfond utland der avkastningen øremerkes til forskning
• Styrke kvaliteten og konsentrere innsatsen i norsk forskning
• Stimulere til mer forskning i næringslivet
• Gjeninnføre og styrke gaveforsterkningsordningen
• Styrke landsdekkende innovasjonsprogrammer
• Bruke en større del av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland på samferdsel, forskning og utvikling, miljøteknologi og vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser.

Vi vil slippe realistene til – regjeringen sier NEI

Kunnskapsdepartementet har nå sagt et endelig NEI til å starte landets første realfagsgymnas.

Grunnleggeren av Norges Toppidrettsgymnas (NTG), Roger Elstad, har siden i fjor søkt om å få opprette landets første private gymnas for realfag. En skole som skulle bygge på de samme prinsippene som NTG, men med realfag som tema istedenfor idrett. Etter avslag fra Utdanningsdirektoratet, og nå endelig avslag fra Kunnskapsdepartementet, kommer det tydelig frem at denne type realfagssatsing ikke faller i smak hos regjeringen.

Jeg har tidligere stilt spørsmål om hva som er viktigst for samfunnet: Flere ingeniører eller flere deltakere i Ski-VM? Jeg mener vi bør kunne få til begge deler, men det bør i alle fall ikke være slik at vi kun tillater privatskoler med spesialisering innen idrett, ulike pedagogiske retninger og religion, mens det å etablere egne skoler der man vektlegger en satsing på realfag bryter med privatskoleloven. Da mener jeg vi må endre loven, slik at initiativ for å styrke realfagene bør kunne realiseres.

Jeg opplever at vi har en regjering som ønsker en realfagssatsing – og som vitterlig etterlyser nye tiltak på feltet – men som ikke klarer å tenke nytt. Kulturminister Hadia Tadjik mener min sammenligning av elitesatsing innen matematikk og idrett halter.

Jeg forstår ikke problemet, og jeg tror dette handler mer om en motvillig holdning til å satse på talenter kombinert med angst for private initiativ på skole. Vi må kunne tenke nytt for å stimulere til økt interesse og nye muligheter for barn og unge.

Vi trenger flere som velger realfag, og vi trenger alle gode krefter som kan bidra til at det skjer. Derfor vil Høyre åpne for slike initiativ som Norges Realfagsgymnas (NRG) er et eksempel på. Det er på tide med nye ideer og bedre løsninger – men, da må det nok også et regjeringsskifte til!

Høyres ambisjoner for forskning

Forutsetningen for verdiskaping og fremtidig velferd er at vi styrker vår internasjonale konkurransekraft. I Norge har vi en unik mulighet til å investere i kunnskap for å sikre verdiskaping og fremtidig velferd gjennom klok forvaltning av oljeformuen.  I Høyres forslag til stortingsvalgprogram uttrykker vi klare ambisjoner for norsk forskning, innovasjon og kompetanse i næringslivet.

Høyres forskningspolitiske utvalg har utarbeidet en forskningspolitisk plattform, der jeg har deltatt, og vi har nylig lagt frem våre anbefalinger. 

Høyres mål er at 3 % av BNP skal gå til forskningsformål innen 2030 (regjeringen har ingen tidfesting av sitt innsatsmål)

• Høyre vil styrke kvaliteten i forskningen og satse mer på fremragende miljøer
• Høyre vil styrke de landsdekkende innovasjonsprogrammene i Innovasjon Norge
• For å styrke næringslivets forskningsinnsats, vil Høyre blant annet styrke Skattefunn-ordningen, øke bevilgningene til Forskningsrådets program Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) og andre bedriftsrettede satsninger
• Høyre vil styrke både ”tidlig-fase” innovasjon og såkornfondene.
• Høyre vil etablere et nytt forskningsfond og gjeninnføre gaveforsterkningsordningen. (Gaveforsterkningsordningen er for øvrig foreslått gjeninnført av regjeringen i forskningsmeldingen).
• arbeide for ytterligere internasjonalisering av norsk forskning, både gjennom aktiv deltakelse i EUs rammeprogrammer og gjennom utvikling av bilateralt samarbeid med ledende forskningsnasjoner

Dagens regjering har brukt det økonomiske handlingsrommet til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen.  Høyre vil bruke mer av oljepengene på FoU, samferdsel og vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser.

I Perspektivmeldingen som ble lagt frem 22. februar peker regjeringen på behov for innovasjon og evne til omstilling i næringslivet for å møte fremtidens utfordringer. Da skulle man tro at regjeringens forskningsmelding skulle svare på dette. Det er mye bra i Forskningsmeldingen, men den svarer ikke på de utfordringene vi står overfor når det gjelder å stimulere næringslivet til innovasjon og nyskaping. Forskningsmeldingen er dessverre heller ikke spesielt ambisiøs mht hva vi kan forvente oss fremover i forskningspolitikken.

Forskningsmeldingen er for passiv når det gjelder tiltak for å løfte næringslivets forskningsinnsats. Når norsk forskningsinnsats samlet er på ca 1,6 % av BNP, noe som er under gjennomsnittet i OECD og på bunn i Norden, så er det åpenbart at mer må gjøres for å stimulere til innsats.

En annen svakhet ved regjeringens forskningsmelding er at den ikke avklarer norsk deltagelse i EUs Horizon 2020. Deltagelse i EUs programmer for forskning er et av Norges viktigste internasjonale forskningssamarbeid. Høyre er tydelig på aktiv deltakelse i EUs rammeprogrammer.

Kjernen i mitt politiske engasjement er å skape verdier i et samfunn på alle måter. Jeg vil jobbe aktivt for å få flest mulig i samfunnet til å forstå hvor viktig det er for vår fremtidige velferd at vi sikrer og styrker næringslivets evne til å skape verdier. Vi må bygge opp kunnskap og kompetanse gjennom gode utdannings‐ og forskningsmiljøer. Videre vil dette kreve gode rammebetingelser som gjør bedriftene i stand til å skape verdier både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette mener jeg vil være den beste måten å sikre den langsiktige verdiskapingen på, som igjen vil danne grunnlag for den velferden vi ønsker skal prege samfunnet vårt, også i fremtiden.

Skal vi satse på realfag?

Dette innlegget er hentet fra dagsavisen.no 17. 04. 2012

Det er tverrpolitisk enighet om at vi trenger flere som velger realfag. Spørsmålet er om regjeringen er villig til å åpne for noen spennende og utradisjonelle initiativer for å dyrke talenter og stimulere flere til å velge realfag.

Næringsminister Trond Giske vil utfordre Høyre i kunnskapspolitikken. Han sier i Aftenposten 12. april at Ap harvært for lite opptatt av de flinke elevene i skolen. Nå vil partiet dyrke enerne.Det er utmerket. Da får vi konkurranse om å være best i en politikk jeg mener er grunnlaget for verdiskaping og fremtidig velferd; kunnskapspolitikken.

Fredag 13. april kunne vi lese om NTG-gründer Roger Elstad som vil starte privat realfagsgymnas. Elstad er mannen bak Norges Toppidrettsgymnas (NTG), som for tretti år siden etablerte flere videregående skoler der talentfulle idrettsutøvere kan dyrke sin interesse og sitt talent i kombinasjon med skole. En tilsvarende satsing innenfor realfag er et veldig godt initiativ fra et miljø som vet hvordan man kan bygge opp et alternativt skoletilbud for unge mennesker som vet hva de vil.

Da er det interessant å lese at lederen i stortingets KUF-komite på Stortinget umiddelbart vender tommelen ned; Marianne Aasen (Ap) uttaler i Budstikka 13. april at det ikke er behov forspesialiserte videregående skoler for annet enn idrett, ballett og musikk. Jeg synes det er synd at det ikke skal være mulig å etablere tematisk spesialiserte skoler innenfor realfag når lovverket åpner for spesialisering innen idrett, ulike pedagogiske retninger og religion. Det vil være et tap for oss alle hvis Elstads søknad på bakgrunn av Privatskoleloven, som i dag setter ned foten for slike tiltak, blir avvist av Utdanningsdirektoratet.

Men, hvis vi skal tro på Giskes ambisjoner for kunnskapspolitikkenville vi kanskje også tro at regjeringen ville åpne for dette initiativet? Men, Giske er også skeptisk – det står i sterk kontrast til eget utspill om å satse på enerne i skolen.

Vi trenger flere som velger å ta realfag, og vi trenger alle gode krefter som kan bidra til at det skjer. La det ikke være tvil om at vi i Høyre heier slike initiativ frem. Høylydt!

Stortinget diskuterer skolepolitikk i Oslo – jeg svarer

Budsjettdebatten 09.12.2011,

Kristin Vinje (H) [15:09:22]: Jeg reagerer på de negative påstandene som kommer fra enkelte rødgrønne representanter nettopp om skolepolitikken i Oslo. Det er viden kjent at Oslo har landets beste skole, og det betyr jo ikke at vi er fornøyde eller ferdige med utviklingen. Vi vil fortsatt fram og opp, og det jobber vi med kontinuerlig. Clemet sier til Dagsavisen i dag: Se til Oslo, det er der man går foran når det gjelder å innføre Kunnskapsløftet i praksis.

Jeg tror folk flest har fått med seg hvem det er som hele tiden har tviholdt på kunnskap i fokus og måling av resultater, nettopp for å sikre målrettet innsats for å sikre høyt læringstrykk. Da Kunnskapsløftet ble lansert, var SV tidvis mot nasjonale prøver, mot eksamen, mot karakterer, mot opptakskrav i lærerutdanningen og mot klare kompetansemål. Da stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet ble lagt fram, sa SV at dette var et tilbakeskritt. Det er bra at det tydeligvis ikke gjelder lenger.

Da Høyre overtok byrådsmakten i Oslo i 1997, var skolen en av våre mest lukkede samfunnsinstitusjoner. Vi visste lite om elevenes læringsutbytte og enda mindre om hva som skulle til for å heve kvaliteten i norsk skole. Og siden 1997 har det vært satset på kvalitet og innhold i skolen gjennom økt timetall, lese- og skriveopplæring allerede fra 1. klasse, og systematisk kartlegging og åpenhet om læringsresultater i Oslo. Det ble sagt fra denne talerstolen tidligere i dag at Oslo kutter i etter- og videreutdanning av lærere. Nei, det kjenner jeg meg ikke igjen i. I Oslo fortsetter vi med det vi kaller lærerløftet.

I tillegg til statlige midler og tiltak i forlengelsen av Kunnskapsløftet har Oslo hele tiden satset hardt på egne målrettede tiltak for mer kompetente lærere og skoleledere. Tre av de viktigste er: egen stipendordning for videreutdanning av lærere. Vi tilbyr også forsterket lærerutdanning for nyutdannede lærere i Osloskolen. Dessuten har vi i lang tid satset sterkt på skoleledelse, med et eget samarbeid om mastergrad ved BI.

Elevene som er målt i PISA for 2009, er elever som begynte på ungdomsskolen da Kunnskapsløftet ble innført. Oslo er helt i tet, og det er særlig viktig at Oslo i 2010 har betydelig færre elever på det laveste nivået. Dette ser vi på som et resultat av skolepolitikken vår de siste årene, og vi satser knallhardt på basisfagene.

I Oslo har vi satset hardt på kartlegging og har full åpenhet om hvordan skolene presterer. Vi greier å løfte elevene som sliter mest, og samtidig utfordre de flinkeste, noe som er viktig i en by med en så sammensatt elevflokk som vår, hvor fire av ti elever har minoritetsbakgrunn.

Forskere som har fulgt utviklingen i norsk skole tett, mener at nasjonen har mye å lære av Osloskolen. I Oslo er det kun 8 pst. av elevene som tilhører de med svakest faglig nivå, mot 20 pst. på landsbasis. I tillegg vet vi at barn med lavt utdannede foreldre gjør det bedre i Oslo enn i landet for øvrig. Det viser at Høyres skolepolitikk, slik den praktiseres i Oslo, ikke bare skaper de beste resultatene, men også bidrar til å skape sosial mobilitet, og det er svært viktig.

Flere ingeniører eller flere deltakere i Ski-VM?

Dette innlegget stod på trykk i Dagsavisen, papir 25. februar 2013

Arbeiderpartiets angst for å satse på elite ser ut til å forsvinne, men angsten for å slippe til private aktører ser ut til å sitte hardt i.

Det som kulturminister Hadia Tajik (i VG 4/4-11) omtalte som «høyreideologiske eliteeksperimenter» ser nå ut til å bli Arbeiderpartiets politikk. Helga Pedersen har varslet at Ap ønsker realfagsgymnas i alle fylker. Hun vil dermed tillate skoler som spesialiserer seg på matematikk og naturfag, altså et slags toppidrettsgymnas for elever som har særskilte evner innen realfag.

I Oslo er vi allerede godt i gang, men vi har møtt rødgrønn motstand. Da Oslo startet sitt tilbud til talenter innenfor realfag uttalte kunnskapsministeren fra SV at det kunne være «direkte skadelig »

En som kan litt om å drive skoler for særskilte talenter, er Roger Elstad. Han er mannen bak de fem toppidrettsgymnasene vi har i dag, NTG. Han har sendt søknad om å få lov til å opprette realfagsgymnas etter samme modell, men de rødgrønnes privatskolelov gjør at Utdanningsdirektoratet måtte avvise søknaden. Det er altså lov til å være god på ski, men ikke lov til å være god i matte.

Det er fristende å stille spørsmål ved hva som er viktigst for samfunnet: flere ingeniører eller flere deltakere i Ski- VM? Jeg tror det er mulig å få til begge deler, men for å nå til topps i idrett eller realfag må man konsentrere seg og ingeniører eller flere deltakere arbeide hardt og målrettet. Vi trenger både bredde og talenter, og vi må tørre å dyrke talenter for å oppnå begge deler.

Stoltenbergs flertallsregjering har hatt anledning til å åpne for realfagsgymnas i årevis. Med SV ved roret i Kunnskapsdepartementet har de har valgt å forby slike skoler. I Oslo har vi strukket oss så langt vi kan for å tilby et undervisningstilbud tilpasset den enkelte elev, og arbeider blant annet for at Majorstuen skole skal bli landets fremste eliteskole innen musikk. Høyre ønsker å legge til rette for spesielle talenter, og i Høyrestyrte Oslo gjør vi så godt vi kan innenfor dagens rødgrønne lovverk.

Arbeiderpartiets snuoperasjon er kjærkommen, for de mange som i årevis har ønsket seg mulighetene en slik spesialisering åpner for. Det som tidligere har blitt definert som en trussel mot enhetsskolen, blir nå en valgkampsak for partiet som straks kan feire åtte år med makten. Noen vil kanskje si at det er på tide. Jeg synes kanskje det lyder litt hult.

Ambisjoner for fremtiden

De fleste er enige om at kunnskap er nøkkelen til et vellykket samfunn. Det er lett å slå om seg med begreper om at Norge skal bli et av verdens mest innovative land hvor det skal være attraktivt å etablere seg. Det er noe annet å få det til i praksis.

Før Høyre forlot regjeringskontorene i 2005 ble det lagt frem en ambisiøs forskningsmelding med en like ambisiøs opptrappingsplan for forskning. Den rødgrønne regjeringen som overtok har siden ikke klart å øke forskningsinnsatsen som andel av det totale statsbudsjettet. Forskningsinnsatsen i 2013 er på 3,7 % og utgjør samme andel av statsbudsjettet som i 2006.

Samtidig vet vi at de offentlige utgiftene har økt kraftig. I 2013 er statsbudsjettet på over 1000 milliarder, mot omlag 600 milliarder i 2005. Jeg er skuffet over at regjeringen ikke evner å bruke det økte handlingsrommet til å satse mer på høyere utdanning, forskning og innovasjon. Realveksten til forskning i inneværende års budsjett er på 2,2 prosent, mens veksten i statsbudsjettet er på 2,4 prosent. Dette kommer på toppen av flere år preget av nullvekst. Regjeringens manglende vilje og evne til å satse på forskning er urovekkende for vår konkurransekraft. I fjorårets budsjett svekket regjeringen forutsigbarheten i forskningen ved å avvikle Forskningsfondet og fjerne gaveforsterkningsordningen.

I Norge har vi en unik mulighet til å investere i kunnskap for å sikre verdiskaping og fremtidig velferd gjennom klok forvaltning av oljeformuen.  Dagens regjering har imidlertid brukt handlingsrommet til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen. Da handlingsregelen for bruk av oljepenger i norsk økonomi ble innført, var det et klart premiss at økningen skal brukes til å skape fremtidig vekst. Reduserte skatter for næringslivet, satsing på forskning og kunnskap, samt infrastrukturinvesteringer nevnes spesifikt. Likevel, i regjeringens budsjetter brukes bare 10-15 % av oljekronene til slike formål. Under sentrum-/Høyreregjeringen gikk ca 80 % til investeringer for fremtiden.

Da Stoltenberg nylig annonserte at regjeringen skal øke innsatsen på forskning kommenterte Arne Strand i Dagsavisen følgende:

 ”I 2007 tok de rødgrønne et «hvileskjær» i forskningsbevilgningene, ifølge tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV). Dette kan igjen bli et problem for regjeringen i valget. Løftene som statsministeren kom med i går, er mindre konkrete enn Høyres forskningssatsing. I sitt alternative budsjett satte Høyre av hele 2,5 milliarder kroner mer enn de rødgrønne til kunnskap og forskning.«

For å realisere det samlede norske innovasjonspotensialet, er det behov for en mer målrettet satsing på forskning og innovasjon enn det den rødgrønne regjeringen har vært villig til å prioritere. Vi trenger nye ideer og bedre løsninger, og vi trenger å få Erna Solberg som statsminister til høsten.

Regjeringen sliter i forskningspolitikken.

Mandag 15. oktober hadde Nikolai og jeg et innlegg i Dagbladet. Der stilte vi spørsmål til Stoltenbergs om hans ambisjoner for fremtiden.

Her kan du lese hva vi skrev:

Ambisjoner for fremtiden, Stoltenberg?

Stoltenberg-regjeringen klarer ikke å innfri sine egne løfter om å prioritere forskning og utvikling i statsbudsjettet.

Oslo Innovation Week arrangeres nå for syvende gang, og vi gleder oss over at investorer fra inn- og utland, gründere, forskere og bedriftsledere samles i hovedstaden for å inspirere hverandre til nyskaping og vekst. Forskning og evne til å omskape ideer til forretning er vesentlige elementer for å skape verdier som vi kan leve av i fremtiden. I statsbudsjettet blir det kort konstatert at norsk eksportindustri er i en krevende situasjon, men det presenteres få idéer eller tiltak som kan forbedre konkurransekraften på sikt. Regjeringens forslag til budsjett avslører en manglende vilje og evne til å satse tilstrekkelig på høyere utdanning og forskning.

Oljefondet runder snart fire tusen milliarder kroner, noe som innebærer at vi for første gang har fire statsbudsjett på bok. Regjeringen sier de legger frem et stramt budsjett og kaller det ansvarlig. Budsjettforslaget kan neppe kalles stramt, og spørsmålet om ansvarlighet melder seg raskt når budsjettet mangler ambisiøse planer for investeringer for fremtiden. Et klart flertall på Stortinget la i 2001 til grunn at avkastningen av Statens pensjonsfond utland skal benyttes til utdanning, forskning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

Dette følges ikke opp av regjeringen. Norge er det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til forskning og utvikling (FoU), og avstanden til de andre nordiske landene øker. Mens både USA og et Europa i krise verner om forskningsbudsjettene, har den rødgrønne regjeringen i flere år økt utgiftene over statsbudsjettet med flere titalls milliarder kroner, mens investeringene i FoU til tider har stått stille.

Regjeringens forslag til budsjett er nok en gang et svakt budsjett for forskning og høyere utdanning. Det er skuffende at regjeringen satser så lite på næringsrettet forskning når vi vet at mange gode næringslivsprosjekter blir avvist fordi det ikke bevilges nok penger. Næringslivets forskningsinnsats har økt betraktelig de siste førti årene, og vi vet at offentlig støtte stimulerer til innsats. På 70-tallet utgjorde næringslivet en tredjedel av det samlede FoU-arbeidet. I dag utgjør det nesten halvparten.

Det er imidlertid ikke bare våre samlede, finansielle FoU-satsinger som er av betydning og som kan bidra til å trekke internasjonale investeringer til landet. Vi trenger flere gode og relevante fagmiljøer som tiltrekker seg kandidater gjennom høy kvalitet. Det holder ikke at antall nordmenn med høyere utdanning har gått i været de siste årene, så lenge et flertall av disse representerer en kompetanse som næringslivet ikke etterspør. Mesteparten av den offentlig støttede forskningen ved universiteter og høyskoler går til fagområder uten særlig relevans for næringslivet.

FoU-investeringene i næringslivet er for det meste teknologiorientert, mens størstedelen av driftsutgiftene ved universiteter og høyskoler går til samfunnsfag og humaniora. Medisin og helse får den nest største delen, og den tredje største delen går til matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Vi tror ikke lenger på regjeringen når det sies at vår konkurransekraft skal styrkes. Stoltenberg-regjeringen har styrt landet i over sju år, og den rødgrønne regjeringen har ikke levert på det området som kanskje er det aller viktigste for å sikre fremtidig velferd.

Vi vil at handlingsregelens intensjon om å bruke midler til næringsrettede skattelettelser, utdanning, forskning og infrastruktur skal etterleves. Målet om at samlet forskning skal nå tre prosent av bruttonasjonalprodukt skal stå ved lag, der den offentlige innsatsen bør utgjøre minimum en tredjedel.

Vi vil gjenopprette Forskningsfondet innenfor rammene av Statens pensjonsfond – utland, styrke Forskningsrådets programmer for kommersialisering av forskningsresultater, gjeninnføre en gaveforsterkningsordning og styrke den brukerstyrte og næringsrettede forskningen. Samtidig vil vi sikre kvalitet gjennom å satse mer målrettet på fremragende forskningsmiljøer, og satse på utvikling av fremragende studietilbud gjennom å utnytte vitenskapelige spisskompetansemiljøer etter modell av sentre for fremragende forskning.

Tilgang på kunnskapsmiljøer og kapital i hovedstadsregionen er avgjørende når store og små bedrifter velger hvilke geografiske områder de skal satse på. Oslo Innovation Week er et utmerket eksempel på en arena hvor personer og ideer knyttes sammen. For å utnytte hovedstadens muligheter og sikre landets konkurransekraft trenger vi en mer kraftfull og målrettet satsing på høyere utdanning, forskning og innovasjon. Da må vi vinne valget i 2013.