Oslo mot 2030: Smart, Trygg og Grønn

Illustrasjon av Mehmet Kaan Inan

Byrådet i Oslo arbeider nå med Kommuneplan 2013, som har perspektiv frem mot 2030. Overskriften for kommuneplanarbeidet er Smart, Trygg og Grønn.

Hovedtemaet i den kommende kommuneplanen er den rekordstore befolkningsveksten og de muligheter og utfordringer dette skaper. Befolkningsfremskrivningene tilsier at Oslo i 2030 kan være en storby med 830.000 innbyggere. Byens sterke vekst og stramme økonomiske rammer krever tydelige prioriteringer og vilje til nytenking. Det aller viktigste blir å legge grunnlaget for at Oslo fortsatt skal være den flotte, lille hovedstaden med alle de kvalitetene som vi er så glad i samtidig som vi sikrer en fortsatt ansvarlig og bærekraftig utvikling av kommunens økonomi.

De tre stikkordene Smart, Trygg og Grønn oppsummerer på en klar og tydelig måte byrådets politiske visjoner for å møte fremtidens utfordringer:

Oslo må løse sine oppgaver smartere og mer effektivt for å tilfredsstille befolkningens behov for tjenester i fremtiden. En viktig oppgave blir å tilrettelegge for fortsatt verdiskaping og innovasjon i næringslivet, men også i egen organisasjon. Dette krever effektiv og god organisering, godt lederskap med gjennomføringskraft og omstillingsevne samt vilje til å ta i bruk ny kunnskap og teknologi. Byens oppvoksende generasjoner skal få utvikle sine evner og talenter gjennom hele opplæringsløpet fra barnehagen via grunnskolen til den videregående opplæringen. Slik vil vi at alle skal stå godt rustet til videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Som landets kunnskapshovedstad skal Oslo huse utdannings- og forskningsinstitusjoner på høyt internasjonalt nivå og tiltrekke seg selskaper og talenter fra hele verden.

Oslo skal være en trygg by både for byens innbyggere og besøkende. Alle skal kunne bevege seg fritt i hele byen uten frykt for å bli utsatt for kriminelle handlinger. Oslos innbyggere skal også ha trygghet for at de får kommunale tjenester av god kvalitet uansett hvilken livsfase man befinner seg i og når man har behov for det. Beredskapen i Oslo skal være god, slik at alle får den hjelpen de trenger ved brann, ulykker og andre uønskede hendelser. Det skal også finnes et velfungerende og godt sosialt sikkerhetsnett som fanger opp dem som faller utenfor det etablerte samfunnet.

Oslos ambisjon frem mot 2030 blir å beholde og videreutvikle posisjonen som en grønn og verdensledende miljøby. Oslo står overfor en rekke miljø- og klimautfordringer. Sterk befolkningsvekst medfører økt behov for energi og større behov for transport og utbygging av boliger og næringsvirksomhet. Oslo kommune vil tilrettelegge for miljøvennlig persontransport gjennom satsing på kollektivtrafikk og økt bruk av skinnegående godstransport. Effektiv ressursutnyttelse og utvikling av klimanøytrale byområder er andre viktige satsingsområder. Oslos blågrønne struktur skal videreutvikles og bevares gjennom aktive tiltak for å verne om naturmangfoldet. Marka skal bevares.

Byutviklingen skal støtte opp om klimamålene gjennom fortetting rundt trafikknutepunkter. Hvilket faktisk boligpotensiale man har påvirkes også av hvilke infrastrukturtiltak som finansieres gjennom Oslopakke 3, både for vei og for bane. Viktige større infrastrukturinvesteringer vil være Fornebubanen og ny sentrumstunnel, men disse investeringene vil det være umulig for Oslo kommune å bære alene. Derfor er det avgjørende at staten kommer på banen. Løfter fra den borgerlige opposisjonen om Fornebubane lover godt for Oslo.

Byrådet har en klar erkjennelse av at gode fremtidige løsninger får vi kun gjennom bred medvirkning og offentlig meningsbrytning. Vi ønsker derfor konstruktive innspill fra alle som vil engasjere seg i hvordan byen skal utvikle seg de kommende tyve årene.

Artikkelen stod på trykk i Aftenposten Osloby 6. juni.

Hvor skal vi bo?

Dette innlegget er hentet fra osloby.no 22. november 2012. Skrevet sammen med byutviklingsbyrå Bård Folke Fredriksen

Oslo er blant de raskest voksende byer i Europa, og veksten krever at vi tenker strategisk slik at vi både utnytter våre muligheter og håndterer de utfordringer veksten medfører. Oslo kommune har nådd en viktig milepæl i arbeidet med Kommuneplan 2013. Bystyret har nylig godkjent planstrategien, som drøfter strategiske valg og planleggingsbehov, og den er oversendt til Regjeringen for godkjenning. Kommunen jobber nå med forslag til juridisk bindende arealdel og ny videreutviklet byutviklingsstrategi hvor det planlegges for bygging av 100 000 nye boliger.

Byen vokser

Hele Oslo vil merke at byen vokser, men de største boligpotensialene peker seg ut i næringsområdene Ensjø, Hasle, Løren, Ulven, Økern og Vollebekk, også kalt Hovinbyen. Det finnes også store muligheter for stasjonsnær fortetting over hele byen slik at vi bedre kan bevare grøntområder, Marka og byens karakteristiske småhusområder.

Det er ingen enkel øvelse å velge hvilke elementer som skal inngå i en byutviklingsstrategi.

Les hele innlegget her.

Oslo kommune fremmer innovasjon

I disse dager legger jeg siste hånd på verket i Oslo kommunes nye anskaffelsesstrategi. Der vil blant annet innovasjon løftes frem for å utfordre og stimulere til nytenkning og innovasjon for å gi de beste løsningene for Oslo kommune. Men, vi er allerede i full gang med dette arbeidet – vi har mange gode eksempler på innovative prosjekter i kommunen. Vi vil bruke vår mulighet til å stille krav til våre leverandører om fremtidsrettede og innovative løsninger gjennom våre anskaffelser.

I dagens DN svarer jeg Rina Mariann Hansen (Ap) som skriver, i et leserinnlegg i DN 31. januar, at Oslo kommune ikke stimulerer til leverandørutvikling og bedre løsninger. Så feil kan man ta!

Oslo kommune ligger langt fremme i å samarbeide med næringslivet for å stimulere innovasjon gjennom offentlige innkjøp. Vi er med i et leverandørutviklingsprogram sammen med NHO og KS. Dette samarbeidet har inspirert markedet til å tenke nytt. I stedet for å anskaffe dagens eller gårsdagens løsninger oppnår vi i stedet å skape morgendagens løsninger gjennom en slik fremtidsrettet dialog med leverandørene.

En av pilotene våre i dette arbeidet har vært Omsorgsboliger på Kampen i Oslo. Her har de 91 leilighetene fått en teknologigrunnpakke, med mulighet for videreutvikling og utbygging av løsningene. I bygget er det installert sensorer for bl.a. dør, lys, komfyr, brann og vann. Her er det også en smarthusplattform for trådløs styring av et kommunikasjonsverktøy mellom beboer og servicefunksjonene. Leilighetene har dessuten trygghetsfunksjoner som dørcalling og ledelys om natten. Det er også satt krav om at teknologien skal være tilrettelagt for videre utbygging og utvikling.

Undervisningsbygg mottok i 2012 Varmepumpeprisen for å ha utfordret leverandører til å tenke nytt. Det skjedde gjennom en idekonkurranse i 2009, hvor målet var å få frem nye og miljøvennlige varmeløsninger for Oslo-skoler som skulle fase ut oljefyring. En av vinnerne var konseptet Tearralun som kombinerer solenergi, grunnvarme og varmepumpe. I fjor ble denne løsningen installert på Ljan skole i Oslo som erstatning for oljefyring.

Jeg vil også minne om at Forskningsrådets innovasjonspris 2012 ble gitt til Cambi AS og Oslo kommune Energigjenvinningsetaten for arbeidet med å få på plass verdens mest moderne biogassfabrikk. Fabrikken er basert på norskutviklet teknologi, drevet fram gjennom langvarig forskning og utvikling. Et eksempel på godt samarbeid mellom offentlig og privat aktør om gode, og innovative løsninger i Oslo kommune.

Oslo kommune er en av Norges aller største innkjøpere og anskaffer varer og tjenester for om lag 17 mrd. kroner hvert år. I den nye, reviderte anskaffelsesstrategi, som byrådet legger frem i løpet av våren, vil også innovasjon gjennom anskaffelser bli en viktig del av strategien som gjelder alle virksomheter i Oslo kommune.