Oslo mot 2030: Smart, Trygg og Grønn

Illustrasjon av Mehmet Kaan Inan

Byrådet i Oslo arbeider nå med Kommuneplan 2013, som har perspektiv frem mot 2030. Overskriften for kommuneplanarbeidet er Smart, Trygg og Grønn.

Hovedtemaet i den kommende kommuneplanen er den rekordstore befolkningsveksten og de muligheter og utfordringer dette skaper. Befolkningsfremskrivningene tilsier at Oslo i 2030 kan være en storby med 830.000 innbyggere. Byens sterke vekst og stramme økonomiske rammer krever tydelige prioriteringer og vilje til nytenking. Det aller viktigste blir å legge grunnlaget for at Oslo fortsatt skal være den flotte, lille hovedstaden med alle de kvalitetene som vi er så glad i samtidig som vi sikrer en fortsatt ansvarlig og bærekraftig utvikling av kommunens økonomi.

De tre stikkordene Smart, Trygg og Grønn oppsummerer på en klar og tydelig måte byrådets politiske visjoner for å møte fremtidens utfordringer:

Oslo må løse sine oppgaver smartere og mer effektivt for å tilfredsstille befolkningens behov for tjenester i fremtiden. En viktig oppgave blir å tilrettelegge for fortsatt verdiskaping og innovasjon i næringslivet, men også i egen organisasjon. Dette krever effektiv og god organisering, godt lederskap med gjennomføringskraft og omstillingsevne samt vilje til å ta i bruk ny kunnskap og teknologi. Byens oppvoksende generasjoner skal få utvikle sine evner og talenter gjennom hele opplæringsløpet fra barnehagen via grunnskolen til den videregående opplæringen. Slik vil vi at alle skal stå godt rustet til videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Som landets kunnskapshovedstad skal Oslo huse utdannings- og forskningsinstitusjoner på høyt internasjonalt nivå og tiltrekke seg selskaper og talenter fra hele verden.

Oslo skal være en trygg by både for byens innbyggere og besøkende. Alle skal kunne bevege seg fritt i hele byen uten frykt for å bli utsatt for kriminelle handlinger. Oslos innbyggere skal også ha trygghet for at de får kommunale tjenester av god kvalitet uansett hvilken livsfase man befinner seg i og når man har behov for det. Beredskapen i Oslo skal være god, slik at alle får den hjelpen de trenger ved brann, ulykker og andre uønskede hendelser. Det skal også finnes et velfungerende og godt sosialt sikkerhetsnett som fanger opp dem som faller utenfor det etablerte samfunnet.

Oslos ambisjon frem mot 2030 blir å beholde og videreutvikle posisjonen som en grønn og verdensledende miljøby. Oslo står overfor en rekke miljø- og klimautfordringer. Sterk befolkningsvekst medfører økt behov for energi og større behov for transport og utbygging av boliger og næringsvirksomhet. Oslo kommune vil tilrettelegge for miljøvennlig persontransport gjennom satsing på kollektivtrafikk og økt bruk av skinnegående godstransport. Effektiv ressursutnyttelse og utvikling av klimanøytrale byområder er andre viktige satsingsområder. Oslos blågrønne struktur skal videreutvikles og bevares gjennom aktive tiltak for å verne om naturmangfoldet. Marka skal bevares.

Byutviklingen skal støtte opp om klimamålene gjennom fortetting rundt trafikknutepunkter. Hvilket faktisk boligpotensiale man har påvirkes også av hvilke infrastrukturtiltak som finansieres gjennom Oslopakke 3, både for vei og for bane. Viktige større infrastrukturinvesteringer vil være Fornebubanen og ny sentrumstunnel, men disse investeringene vil det være umulig for Oslo kommune å bære alene. Derfor er det avgjørende at staten kommer på banen. Løfter fra den borgerlige opposisjonen om Fornebubane lover godt for Oslo.

Byrådet har en klar erkjennelse av at gode fremtidige løsninger får vi kun gjennom bred medvirkning og offentlig meningsbrytning. Vi ønsker derfor konstruktive innspill fra alle som vil engasjere seg i hvordan byen skal utvikle seg de kommende tyve årene.

Artikkelen stod på trykk i Aftenposten Osloby 6. juni.

Stortinget diskuterer skolepolitikk i Oslo – jeg svarer

Budsjettdebatten 09.12.2011,

Kristin Vinje (H) [15:09:22]: Jeg reagerer på de negative påstandene som kommer fra enkelte rødgrønne representanter nettopp om skolepolitikken i Oslo. Det er viden kjent at Oslo har landets beste skole, og det betyr jo ikke at vi er fornøyde eller ferdige med utviklingen. Vi vil fortsatt fram og opp, og det jobber vi med kontinuerlig. Clemet sier til Dagsavisen i dag: Se til Oslo, det er der man går foran når det gjelder å innføre Kunnskapsløftet i praksis.

Jeg tror folk flest har fått med seg hvem det er som hele tiden har tviholdt på kunnskap i fokus og måling av resultater, nettopp for å sikre målrettet innsats for å sikre høyt læringstrykk. Da Kunnskapsløftet ble lansert, var SV tidvis mot nasjonale prøver, mot eksamen, mot karakterer, mot opptakskrav i lærerutdanningen og mot klare kompetansemål. Da stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet ble lagt fram, sa SV at dette var et tilbakeskritt. Det er bra at det tydeligvis ikke gjelder lenger.

Da Høyre overtok byrådsmakten i Oslo i 1997, var skolen en av våre mest lukkede samfunnsinstitusjoner. Vi visste lite om elevenes læringsutbytte og enda mindre om hva som skulle til for å heve kvaliteten i norsk skole. Og siden 1997 har det vært satset på kvalitet og innhold i skolen gjennom økt timetall, lese- og skriveopplæring allerede fra 1. klasse, og systematisk kartlegging og åpenhet om læringsresultater i Oslo. Det ble sagt fra denne talerstolen tidligere i dag at Oslo kutter i etter- og videreutdanning av lærere. Nei, det kjenner jeg meg ikke igjen i. I Oslo fortsetter vi med det vi kaller lærerløftet.

I tillegg til statlige midler og tiltak i forlengelsen av Kunnskapsløftet har Oslo hele tiden satset hardt på egne målrettede tiltak for mer kompetente lærere og skoleledere. Tre av de viktigste er: egen stipendordning for videreutdanning av lærere. Vi tilbyr også forsterket lærerutdanning for nyutdannede lærere i Osloskolen. Dessuten har vi i lang tid satset sterkt på skoleledelse, med et eget samarbeid om mastergrad ved BI.

Elevene som er målt i PISA for 2009, er elever som begynte på ungdomsskolen da Kunnskapsløftet ble innført. Oslo er helt i tet, og det er særlig viktig at Oslo i 2010 har betydelig færre elever på det laveste nivået. Dette ser vi på som et resultat av skolepolitikken vår de siste årene, og vi satser knallhardt på basisfagene.

I Oslo har vi satset hardt på kartlegging og har full åpenhet om hvordan skolene presterer. Vi greier å løfte elevene som sliter mest, og samtidig utfordre de flinkeste, noe som er viktig i en by med en så sammensatt elevflokk som vår, hvor fire av ti elever har minoritetsbakgrunn.

Forskere som har fulgt utviklingen i norsk skole tett, mener at nasjonen har mye å lære av Osloskolen. I Oslo er det kun 8 pst. av elevene som tilhører de med svakest faglig nivå, mot 20 pst. på landsbasis. I tillegg vet vi at barn med lavt utdannede foreldre gjør det bedre i Oslo enn i landet for øvrig. Det viser at Høyres skolepolitikk, slik den praktiseres i Oslo, ikke bare skaper de beste resultatene, men også bidrar til å skape sosial mobilitet, og det er svært viktig.

Oslo er kontrastenes by!

I dag skriver Ditt Oslo om byrådets investeringer i Oslo. Vi investerer for 27 milliarder, der det meste går til skole. Det er jeg stolt over.

Noe av det som kjennetegner Oslo er at vi opplever en sterk befolkningsvekst av unge mennesker. Det er et tegn på vekst og vitalitet, men det er ikke billig. Barn betaler ikke skatt. Det forutsetter bygging av skoler og barnehager. Det må vi ta oss råd til. Det er unge som er fremtiden.

Les hele saken på dittoslo.no

Høyredamer i alle aldre

19. november ble Linda, Astrid og jeg intervjuet av Hegnar Kvinner i forbindelse med nominasjonsprosessen i Oslo Høyre. Jeg har sagt ja til å stille meg til rådighet til Oslo Høyres liste over stortingskandidater.

Her er mitt intervju:

Til tjeneste

Kristin Vinje har alltid vært politisk engasjert, hun meldte seg inn i Unge Høyre da hun var femten. Det begynte med at hun synes de politiske diskusjonene på skolen var interessante.

– Grunnen til at jeg valgte Høyre var vel både fordi foreldrene mine var Høyre-folk og fordi jeg var spesielt opptatt av skole- og utdannelsespolitikk. Jeg synes partiet hadde de beste forslagene på området.

Da hun flyttet til Oslo for å studere hadde hun en lengre pause fra politikken. Hun fikk fire barn, tok en doktorgrad i kjemi, og jobbet blant annet i SINTEF, Simula og i Nærings- og handelsdepartementet. Men i 2005 meldte hun seg på nytt til tjeneste – nå for Oslo Høyre.

Hva er den største forskjellen mellom å jobbe i næringslivet og i politikken?

– Jeg vil si det er mer forutsigbart, og et større innslag av rasjonelle beslutninger i næringslivet. I partiene har man et stort demokrati, og når man jobber som utøvende politiker må man i tillegg finne kompromisser med andre partier.

Travle dager

Barna til Kristin er ikke lenger så små som Lindas, noe som gir litt mer overskudd av tid.

– Men også tenåringer må følges opp, om enn på en litt annen måte. Så det er travle dager.

Kristin tror det å kombinere barn, karriere og politisk engasjement handler mye om å organisere tiden sin og velge bort ting – som for eksempel tellekanter i skapene.

Linda nikker enig.

– Det finner du ikke hos meg heller.

– Man må ikke bry seg om å hva «muffian» sier, påpeker Kristin.

Muffian er mødre-mafiaen, og de har strenge meninger om hvordan alt skal gjøres.

– Skal du ha barneselskap så er det helt greit å kjøpe boller. Om du vil bake dem selv så er det helt greit, men vit at du gjør det mye for din egen del – ikke fordi du forventer at andre skal takke deg for det.

Hva er dine hjertesaker foran Stortingsvalget Kristin?

– Alt som har med verdiskapning å gjøre. Å inkludere flere arbeidslivet, og bruke mer tid på å diskutere hvordan vi skal skape goder og verdier – ikke bare hvordan vi skal fordele dem. Vi må legge til rette for gode liv.

Hun har heller ikke glemt sin intersesse for utdanningspolitikk.

– Vi må ha en større vektlegging på forskning og høyere utdanning. Det er det ikke god nok forståelse for i samfunnet, så det vil jeg gjerne få frem, sier finansbyråden.

Les hele intervjuet her.