Frokostmøte med studentene på Blindern

Onsdag 29. mai skal jeg spise frokost på Blindern med studentene. Vi skal diskutere høyere utdanningspolitikk, og for meg er det en stor glede. Jeg har selv tilbrakt mange år som student på Blindern, og jeg forsvarte min doktorgradsavhandling i petrokjemi i 1994. Det begynner å bli noen år siden nå, men jeg har hele livet siden jobbet med forskning, utdanning og innovasjon – både i næringslivet, i forvaltningen og i akademia.

Som Oslopolitiker, med kurs mot Stortinget fra høsten 2013, vil jeg jobbe for å sette høyere utdanning, forskning og innovasjon på dagsorden – det er av de politikkområdene jeg synes er aller viktigst, i tillegg til en god skole, da.

Høyre er opptatt av å styrke kvaliteten i norsk høyere utdanning. Derfor etterlyser vi en mer strategisk styring av sektoren. Høyre har i de alternative budsjettene foreslått å styrke grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler. Økte bevilgninger til universiteter og høgskoler skal deles mellom en generell økning av grunnfinansieringen til sektoren, og en målrettet bevilgning med formål å styrke kvaliteten i høyere utdanning.

Høyre vil løfte frem universitetsmiljøer i verdenstoppen. Norge har kompetansemiljøer både i næringslivet og akademia som er verdensledende innenfor sine felt. Disse trenger høyt kvalifisert arbeidskraft, og vi trenger institusjoner og fagmiljøer i Norge som kan utdanne denne arbeidskraften. Dette er også en av grunnene til at Høyre mener det må utarbeides en strategisk plan med ambisjoner for høyere utdanningssektoren generelt og for fremragende miljøer spesielt. Vi har allerede enkelte miljøer i verdenstoppen innen sine fagfelt, disse må få utviklingsmuligheter. En satsing på universitetsmiljøer i verdenstoppen handler også om strategisk markedsføring og profilering av våre fremste miljøer i den internasjonale konkurransen om studenter, unge forskere og forelesere.

Internasjonalisering av utdanning er et gode. Mange unge ønsker å studere i utlandet. På denne måten kan de tilegne seg verdifulle språkkunnskaper og kulturforståelse. Høyre foreslår at det innvilges støtte til førsteåret på bachelorstudier i USA og ikke-vestlige land. Både inn- og utveksling av studenter med andre land er en verdi som Høyre vil ivareta og dette tilbudet må utvikles videre.

Tilgangen på nok studentboliger er et økende problem. Mange studenter opplever at det ved studiestart er vanskelig å få tak i egnet bolig fordi tilgangen på studentboliger er begrenset og det er også et betydelig press i leiemarkedet i de store byene. Høyre har gjentatte ganger etterlyst grep fra regjeringen for å legge til rette for flere studentboliger, som for eksempel å fjerne kostnadstaket og tillate at private aktører kan være en del av løsningen. Regjeringen har ikke vist vilje til endring.

Høyre vil legge bedre til rette for livslang læring. Høyre ønsker at arbeidstakere motiveres og gis mulighet til faglig påfyll i kombinasjon med deltagelse i arbeidslivet. Det må utvikles gode etter- og videreutdanningstilbud der den ansatte kan kombinere jobb og utdanning. Mange arbeidstakere hverken ønsker eller kan gå ut av arbeidslivet for å fylle på sin kompetanse. Virksomheter i offentlig og privat sektor er i stor grad avhengige av at de ansatte kan heve sin kompetanse. Dette stiller krav om at flere kan tilbys utdanningstilbud i nærheten av der de bor eller arbeider. Derfor vil Høyre utvikle et mer fleksibelt og desentralisert utdanningstilbud. Målet er å styrke landets konkurransekraft gjennom å virkeliggjøre visjonen om livslang læring og kompetanseheving i hele befolkningen.

Før Høyre forlot regjeringskontorene i 2005 ble det lagt frem en ambisiøs forskningsmelding med en like ambisiøs opptrappingsplan for forskning. Den rødgrønne regjeringen som overtok har siden ikke klart å øke forskningsinnsatsen som andel av det totale statsbudsjettet, til tross for at de har hatt en historisk mulighet. Forskningsinnsatsen i 2013 er på 3,7 % og utgjør samme andel av statsbudsjettet som i 2006.

Da regjeringen Stoltenberg overtok makten i 2005 kom de til dekket bord, ifølge Arne Strand:

”Aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som Ap, SV og Sp nå gjør. Utgiftene til Folketrygden synker i takt med redusert sykefravær. Den høye oljeprisen gjør at staten bader i oljemilliarder. Selv om man tviholder på handlingsregelen om bruken av oljepengene, vil oljemilliardene fosse inn på statsbudsjettet. Det er ikke en regjering i verden som har så stor økonomisk handlefrihet som den norske. Det skal godt gjøres å rote dette til.”

Nå vet vi at de offentlige utgiftene har økt kraftig. I 2013 er statsbudsjettet på over 1000 milliarder, mot omlag 600 milliarder i 2005. Jeg er skuffet over at regjeringen ikke evner å bruke det økte handlingsrommet til å satse mer på høyere utdanning, forskning og innovasjon. Realveksten til forskning i inneværende års budsjett er på 2,2 prosent, mens veksten i statsbudsjettet er på 2,4 prosent. Dette kommer på toppen av flere år preget av nullvekst. Regjeringens manglende vilje og evne til å satse på forskning er urovekkende for vår konkurransekraft. I fjorårets budsjett svekket regjeringen forutsigbarheten i forskningen ved å avvikle Forskningsfondet og fjerne gaveforsterkningsordningen. Regjeringens forskningsmelding svarer ikke til de viktigste utfordringene norsk forsknings står overfor, og det er uforståelig at meldingen ikke inneholder noen tiltak for å styrke næringslivets forskningsinnsats.

Da Stoltenberg i januar 2013 annonserte at regjeringen skal øke innsatsen på forskning kommenterte Arne Strand i Dagsavisen følgende:

”I 2007 tok de rødgrønne et «hvileskjær» i forskningsbevilgningene, ifølge tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV). Dette kan igjen bli et problem for regjeringen i valget. Løftene som statsministeren kom med i går, er mindre konkrete enn Høyres forskningssatsing. I sitt alternative budsjett satte Høyre av hele 2,5 milliarder kroner mer enn de rødgrønne til kunnskap og forskning.»

Forskning og høyere utdanning skal sikre fremtidens kunnskap, verdiskaping og konkurransekraft. Høyre vil styrke kvaliteten i høyere utdanning. Høyre vil bygge en sterkere kultur for forskning ved å styrke næringslivets forskningsinnsats, styrke internasjonaliseringen av norsk forskning og gjøre det mer attraktivt å velge forskning som karrierevei.

La det ikke være noen tvil; Høyre har høye ambisjoner for kunnskapsnasjonen Norge.